smilende ung kvinne innenforskap illustrasjonsbilde 495x600Sosialt entreprenørskap er å bygge en virksomhet (bedrift) der hovedmotivasjonen er å løse et samfunnsproblem.
Sosialt entreprenørskap befinner seg i skjæringspunktet mellom ordinært næringsliv, ideelle organisasjoner og offentlig velferd. En virksomhet som driver sosialt entreprenørskap har gjerne det vi kaller dobbel bunnlinje: De måler sine resultater både økonomisk og sosialt. De sosiale resultatene er selve motivasjonen bak virksomheten, og de økonomiske resultatene er en nødvendighet for å oppnå de sosiale resultatene. Kall det gjerne en profesjonalisering av godhet.

Å bli en sosial entreprenør er ikke en ordinær jobb som du velger på vanlig måte. Det sies gjerne at sosialt entreprenørskap velger deg. Den sosiale entreprenøren er ikke drevet av økonomisk gevinst for egen del. Den sosiale entreprenøren er drevet av et sterkt ønske om å gjøre verden til et bedre sted. For oss alle, og kanskje spesielt for utsatte grupper.

Hvis du er sosial entreprenør skyldes det gjerne at du ser noe som er feil i samfunnet:

  • Fattigdom
  • Urettferdighet
  • Helseutfordringer
  • Uutnyttede muligheter
  • Sosiale skjevheter
  • Noen faller utenfor
  • Det er noe som burde fungere langt bedre enn det gjør i dag
  • Eller lignende

Vi trenger sosialt entreprenørskap

Vi lever i verdens beste samfunn. Likevel er det ting hos oss som kan bli bedre. Det er mange i Norge som sliter. Vi har utfordringer på ulike nivåer. Vi trenger sosialt entreprenørskap fordi de tradisjonelle aktørene har sine begrensninger:

  • Vi har en fantastisk velferdsstat med mange gode ordninger. Alle blir tatt vare på. Men staten har aldri vært en pådriver for nye løsninger. Innovasjon kommer ikke fra det offentlige. Vi trenger innovatører med en god sak.
  • Ideelle organisasjoner har sin gruppe mennesker som de tar vare på, og det gjør de slik de alltid har gjort. Lite innovasjon her. Og deres inntekter kommer gjerne fra tilskudd, legater samt donasjoner fra bedrifter og privatpersoner.
  • Bedriftene gjør mye bra for samfunnet (næringslivet er selve hjertet i velferdsstaten vår), men de aller fleste har kun én bunnlinje: Den økonomiske. 

Sosialt entreprenørskap befinner seg i skjæringspunktet mellom ordinært næringsliv, ideelle organisasjoner og offentlig velferd:

  • Man jobber for en god sak, på lik linje med ideelle aktører.
  • Virksomheten drives som en bedrift, slik at man skal være økonomisk selvforsynt, og ikke avhengig av donasjoner og tilskudd.
  • Man løser et problem som mange kanskje vil si at det offentlig burde løse. Men det offentlige kan ikke løse alt. Stat og kommune kan legge føringer for de store linjene for ønsket utvikling, og de kan gi insentiver for dette. Men selve løsningen kommer vanligvis ikke fra det offentlige. Snarere tvert i mot: Endringer i politikk og lover kommer som en konsekvens av samfunnsutviklingen. Selve utviklingen er det vanligvis gründere/entreprenører som står bak.
  • Sosialt entreprenørskap blir ofte godt mottatt hos både stat og kommune, som kan være viktige støttespillere for den sosiale entreprenøren. Den norske regjeringen mener sosialt entreprenørskap er et viktig satsningsområde.

Bærekraft - Sustainability - Sosialt EntreprenørskapBygge fremtidens Norge

Våre politikere vil at Norge skal være en kunnskapsnasjon. Og de vil at vi skal ta ansvar for å ta vare på kloden. Det snakkes mye om bærekraft og det grønne skiftet. Men bærekraft handler ikke kun om miljø. Sosial og økonomisk bærekraft er også svært viktig. For å opprettholde velferdsstaten og nå våre mål, vil vi trenge nye løsninger på både nåværende og fremtidige utfordringer. Det vil kreve samarbeid på tvers av tradisjonelle skillelinjer, og vilje til å inkludere nye aktører med nye måter å gjøre ting på.

"Velferdssamfunnet møter utfordringer som offentlig sektor ikke kan løse alene. Derfor må vi bruke ressursene i samfunnet bedre, på tvers av tradisjonelle skiller. Sosiale entreprenører er en slik ressurs."

- Hentet fra regjeringen.no

Arbeidsinkludering

Mange sosiale entreprenører driver med arbeidsinkludering. Sisters In Business driver systuer på IKEA (Slependen og Furuset). Her selger de egenproduserte produkter, samt tilbyr omsøm av dine plagg/stoffer som du enten har tatt med hjemmefra eller kjøpt på IKEA. De ansatte er innvandrerkvinner og andre kvinner som vanligvis faller utenfor jobbmarkedet.

Sisters In Business Erna Solberg Sosialt Entreprenørskap 800x450

Statsminister Erna Solberg deltok på åpningen av systuen på IKEA Furuset 2. juni 2020. Hun viste et stort engasjement for jobbskaping og sosialt entreprenørskap, og sa at det er kjempeviktig med tilbud som dette, der mennesker med en annen bakgrunn får en mulighet for å få jobberfaring.

- Sosialt entreprenørskap, og ikke NAV, er løsningen for å bygge innenforskap og inkludering.
Statsminister Erna Solberg under åpningen av Sisters In Business sin systue på IKEA Furuset

Unge vil drive med noe betydningsfullt

unge voksne på jobb 600x400Over hele verden ser vi at dagens unge i økende grad er bevisste på sin samtid og sin fremtid. De har et engasjement, og de ønsker å bruke sin utdanning til å utgjøre en forskjell. Gjerne på utradisjonelle måter.

Noen av disse vil bli sosiale entreprenører selv, andre vil kanskje ønske å jobbe for en sosial entreprenør. Deres jakt etter mer mening og mindre urettferdighet vil gi oss nye forretningsmodeller både med og uten profitt.

Sosialt entreprenørskap og FNs bærekraftsmål

FN har definert 17 konkrete mål for å gjøre verden til et bedre sted. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Sosialt entreprenørskap vil spille en nøkkelrolle i dette arbeidet. Mange prosjekter innen sosialt entreprenørskap vil treffe flere av disse 17 målene. Da er det rimelig å anta at det offentlige vil være svært imøtekommende overfor disse prosjektene.

FNs bærekraftsmål - Sosialt entreprenørskap - innenforskap 800x413

Organisasjonsformer

Innovasjon Norge sin guide for sosialt entreprenørskap forteller at dette er de vanligste organisasjonsformene for sosiale entreprenører:

  • AS (Aksjeselskap): Gir deg avgrenset redusert risiko og tydelige juridiske rammer for virksomheten. Derfor velges denne selskapsformen av de aller fleste bedrifter i Norge. AS er også den mest utbredte organisasjonsformen blant sosiale virksomheter. Regler for utbytte og eierskap kan defineres slik at det økonomisk er å betrakte som en ideell virksomhet (ideelt AS, “not for profit”). Dette kan også ha skattemessige konsekvenser. Mange frykter at AS gir assosiasjoner til “velferdsprofitører” og unngår derfor denne organisasjonsformen. Du bør i så fall ha en klar oppfatning om gevinstene ved å velge en annen selskapsform. Eksempler på dette kan være at investorer eller støttespillere av prinsipp ikke samarbeider med et AS.

  • FLI (Forening, lag, innretning): Den mest brukte organisasjonsformen etter AS. Krever ingen kapital i utgangspunktet. En slik organisasjon “eier seg selv”, derfor vil den gi et tydelig “not for profit”-budskap. Den har imidlertid svakheter på områder hvor vekst krever bedriftsøkonomiske virkemidler, for eksempel ved behov for investorer eller lån. Enkelte velger derfor å lage en hybrid, hvor deler av virksomheten organiseres i et AS, gjerne ideelt, mens aktiviteter som skal engasjere frivillig sektor organiseres som forening. En modell for dette finner du her: http://www.plantagon.com/wp-content/uploads/2016/06/companization.pdf

  • STI (Stiftelse): Oftest brukt for økonomiske midler som er avsatt til et godt formål. Også dette er en organisasjon som eier seg selv. Sosiale entreprenører kan velge å bruke organisasjonsformen næringsdrivende stiftelse. Det kreves mer kapital ved opprettelse og drift, enn et FLI eller AS.

  • SA (Samvirke): I mange tilfeller en hensiktsmessig organisasjonsform for å løse samfunnsutfordringer på en forretningsmessig måte. Lite brukt i Norge, mye brukt i andre land. Gir gode rammer for virksomheter hvor brukere også gis eierskap, uten at dette er en forutsetning. Integrerer forretningsmessige målsettinger med verdiforankring blant sameiere. Samvirke faller utenfor enkelte støtteordninger, noe som kanskje forklarer hvorfor den er lite brukt.

Det koster penger å få ting gjort

Illustrasjonsbilde: VekstIdeelle organisasjoner bruker mye tid og penger(!) på å skaffe seg penger. Det samme gjør nesten alle bedrifter, der salgsavdelingen er helt essensiell for å opprettholde bedriftens livsgrunnlag.

Du kommer ingen vei med en god sak og pågangsmot alene. Det koster penger å få ting gjort. Uansett hva du driver med, så trenger du kontorplass, kontorutstyr, datautstyr, reiser, markedsmateriell og masse annet. Det er utgifter hele tiden, og du MÅ ha inntekter for å dekke disse.

Slik er det i absolutt alle virksomheter, offentlige og private, inkludert din arbeidsplass.

En sosial entreprenør dekker sine utgifter ved å ha noe å selge som er salgbart. Produktet/tjenesten må kanskje utvikles og testes først. I så fall trenger den sosiale entreprenøren annen økonomisk støtte i starten, på lik linje med mange andre oppstartsselskaper.

Motstand mot sosialt entreprenørskap

Sosialt entreprenørskap er fortsatt nokså nytt i Norge. Mange sosiale entreprenører driver pionérarbeid; det de driver med har ikke tidligere blitt gjort (på den måten) i Norge.

Illustrasjonsbilde: Mann som er skeptisk til sosialt entreprenørskapDessverre kan sosiale entreprenører oppleve å bli møtt med skepsis og mistenkeliggjøring. De får høre ting som:

  • “Jasså, skal dere tjene penger på dette?”
  • “Men dette burde jo det offentlige ta seg av”
  • “Dere er et AS, så dere er jo kommersielle”

Det kan føles tungt å bli mistenkeliggjort når man brenner for å gjøre en innsats for andre.

Ukjent = farlig

Samtidig er det en helt vanlig ryggmargsrefleks å reagere med skepsis til det som er nytt og ukjent. Det er en primalfunksjon som har holdt oss i live gjennom tusenvis av år. Hjernens viktigste funksjon er ikke læring, forståelse eller at vi er lykkelige.

Hjernens viktigste funksjon er å holde oss i live.

Det vi kjenner er som regel trygt. Alt som er nytt og ukjent, kan være farlig. Slik fungerer hjernen fortsatt.

Men verden har endret seg. Vi er ikke lenger i livsfare når vi forlater flokken for å finne mat. Vi er trygge i det daglige liv.

Vår innebygde motstand mot det ukjente kan ofte være en ulempe i dagens samfunn.

Vi trenger å være mer bevisst på å reagere med nysgjerrighet på det som er nytt. Fortsatt med en dose sunn skepsis, naturligvis. Men verden ville nok vært et bedre sted om vi alle kunne søke å forstå fremfor å la avvisning være standardreaksjonen på det vi ikke umiddelbart forstår (verdien av).

Det er innenforskap i praksis.

Det vi driver med:

Aktiviteten i Innenforskap har fokus på disse områdene:

Vårt verdigrunnlag: